Hvordan i huleste faar de det til? Det vil si, mer spesifikt - hvordan faar HAN det til? Det gjelder den lille kinesiske maskin. Gaar han paa ecstasy? Eller en eller annen rar liten kinesisk rot som gir han femten ganger saa mye energi som alle andre? Jeg har nevnt han foer, og nevner han igjen. Wee leong, klassens superhjerne som leverer femti siders prosjekter en uke paa forskudd og som skriver femten sider om hver rolle i narrative skript. Finnes slike overalt? Vel, til en viss grad. Men denne lille karen er nok saerlig et produkt av disiplin, disiplin, arbeid, disiplin og atter disiplin. Typisk kinesisk, har jeg og min islandske medsammensvorne funnet ut. Jeg mener, hvordan skal man ellers stikke seg ut i et land som har en femtedel av jordas befolkning, enn ved aa disiplinere seg halvt i hjael? Det er klart man blir maur av sanntno.
Grunnen til presentasjonen av denne karen, er dagens fremvisninger av dokumentarfilm. Jeg og Jerry har laget dokumentarfilm om transvestitter i Malaysia, og har jobba oss skvett i hjael de siste dagene. Filma paa homsebar (der jeg var eneste jente - det vil si, mer spesifikt: jente i den forstand at jeg ikke har operert paa pupper og innovertiss, slik som de andre "jentene" i lokalet), intervjua baade opererte og ikke opererte transvestitter, transvestitter som har blitt overfalt osv. Jeg har spist middag med falske pupper liggende en halvmeter unna tallerkenen hjemme hos jerry, gaatt paa jentedo med fnisende gutter i laarkort skjoert og sett paa Top Model season three nedlasta fra internet sammen med sju gutter som visste alle navnene paa vaar tids supermodeller (which one do you like the best? And why?).
Og har ikke for vane aa foele meg macho. Men det gjorde jeg til de grader sammen med dem. De har en egen evne til aa vaere saa feminine at selv den vaerste jaaledokka ville foele seg som en buskete kaell ved siden av.
Under produksjonen av dokumentarfilmen bar jeg i meg en konstant mistanke om hvilket kjoenn de nye personene jeg motte var mann eller dame. La meg si det saann: De er jaekla gode til aa skjule bulken i buksa.
Vi var litt av et par, Fee (gaar paa fashion design paa skolen og bestemte seg for to semestre siden for aa vaere jente i stedet) og jeg da vi traska rundt i kjoepesenteret i Kuala Lumpurs tvillingtaarn. En lang lys og en (ganske saa tydelig) mann med kjukt lag lipgloss og loesoyevipper - ikledd den muslimske festdrakten for KVINNER. Vi fikk noen blikk, for aa si det saann.
Etter aa ha redigert tre dager i strekk, knota meg frem paa Final Cut Pro ettersom dette var foerste gang jeg har aapna programmet, og sovet cirka 5 timer hver natt i gjennomsnitt den siste uka, var det i dag klart for presentasjon. Vi rakk ikke aa fullfoere alt saa bra som vi hadde lyst til, fordi lab'en var fullbooka og dama bak disken var sur som ei potte. Den kinesiske maskin hadde Adobe Premier hjemme, og jobba seg gjennom utallige timer i egen stue. Argh, argh, sier man da naar man har masser av mer aa gjoere og man faar beskjed om aa redigere enda mer paa prosjektet naar ferieuka er over.. Og den lille kinesiske maskin durer videre mot nye horisonter.
Det var dagens lille akk.
Suss og puss fra Macho(wo)man.
Friday, October 28, 2005
Tuesday, October 18, 2005
Thursday, October 13, 2005
Asian singstar
Ikke bare har the "malaysian idol" hatt konsert paa skoen vaar. I gaar traff jeg skolens egen asian singstar. Han heter Herind, er 22, og gav meg en sangopplevelse jeg sent vil glemme.
Vi satt i "the plaza", skolens store kantineareal. Jeg hoerte gaulende toner bak meg, og snudde meg for aa se hva det var. En kinesisk kar med pubbisbart var paa vei bort til bordet vaart for aa sette seg ned. Om noen av oss kjente han? AAnei. "Can I sit here?" sa Herind naar han allerede hadde satt seg godt til rette med walkman'en sin. Saa begynte han og synge. Du kjenner kanskje til den lille flausa naar folk sitter med musikk i oera og synger veldig falskt uten at de selv hoerer det? Vel, denne karen gjorde det med vilje. Han sang, AV FULL HALS - og svaert saa falskt paa halvdaarlig malay-engelsk. Jeg skjoente temmelig raskt at dette var en fyr som enten hadde voldsomt oppmerksomhetsbehov, eller var en smule tilbakestaaende. Det viste seg etterhvert at sistnevnte var grunnen. Vel, tilbakestaaende eller ikke, Stevie Wonder's Superstitious blir aldri det samme igjen.
Imorra er det biljardkonkurranse paa skolen. Og her har vi det som er typisk Limkokwing University College of Creative Technology: man kan vinne pris, men ikke fordi man spiller bra biljard. Man vinner hvis man har det korteste og mest fancy skjoertet, stoerst mulig utrigning, de hoyeste helene eller det mest crazy antrekket. Jess, welcome to fashion college, ladies and gentlemen. Helen fra Island har antrekket klart for imorra, jeg skal bruke lunsjpausa mi til aa stikke innom aa faa med meg litt av moroa.
Ellers skal jeg fortelle deg litt om selveste Tan Sri Limkokwing (eller lim cock thing, som han ogsaa kalles blant venner). Han er sjefen for skolen. Grunnleggeren, GUDEN og den lille kineseren som viser ministrene rundt paa campus naar de maatte ta turen innom. Alle ser opp til herr Limkokwing. Kaffebaren heter WINGs' Coffee, skolen har en megastor hvit fugl som viser at man faar "creative WINGs to fly" ved aa gaa paa skolen, og det henger bilder av mannen overalt. Det morsomme dog, er at herr Limkokwing ikke er helt umenneskelig, han heller. Det kom ganske fort for dagen at vaar mann er svaert glad i store pupper.
Det var det for idag.
Thank u and goodbye, folkens.
Vi satt i "the plaza", skolens store kantineareal. Jeg hoerte gaulende toner bak meg, og snudde meg for aa se hva det var. En kinesisk kar med pubbisbart var paa vei bort til bordet vaart for aa sette seg ned. Om noen av oss kjente han? AAnei. "Can I sit here?" sa Herind naar han allerede hadde satt seg godt til rette med walkman'en sin. Saa begynte han og synge. Du kjenner kanskje til den lille flausa naar folk sitter med musikk i oera og synger veldig falskt uten at de selv hoerer det? Vel, denne karen gjorde det med vilje. Han sang, AV FULL HALS - og svaert saa falskt paa halvdaarlig malay-engelsk. Jeg skjoente temmelig raskt at dette var en fyr som enten hadde voldsomt oppmerksomhetsbehov, eller var en smule tilbakestaaende. Det viste seg etterhvert at sistnevnte var grunnen. Vel, tilbakestaaende eller ikke, Stevie Wonder's Superstitious blir aldri det samme igjen.
Imorra er det biljardkonkurranse paa skolen. Og her har vi det som er typisk Limkokwing University College of Creative Technology: man kan vinne pris, men ikke fordi man spiller bra biljard. Man vinner hvis man har det korteste og mest fancy skjoertet, stoerst mulig utrigning, de hoyeste helene eller det mest crazy antrekket. Jess, welcome to fashion college, ladies and gentlemen. Helen fra Island har antrekket klart for imorra, jeg skal bruke lunsjpausa mi til aa stikke innom aa faa med meg litt av moroa.
Ellers skal jeg fortelle deg litt om selveste Tan Sri Limkokwing (eller lim cock thing, som han ogsaa kalles blant venner). Han er sjefen for skolen. Grunnleggeren, GUDEN og den lille kineseren som viser ministrene rundt paa campus naar de maatte ta turen innom. Alle ser opp til herr Limkokwing. Kaffebaren heter WINGs' Coffee, skolen har en megastor hvit fugl som viser at man faar "creative WINGs to fly" ved aa gaa paa skolen, og det henger bilder av mannen overalt. Det morsomme dog, er at herr Limkokwing ikke er helt umenneskelig, han heller. Det kom ganske fort for dagen at vaar mann er svaert glad i store pupper.
Det var det for idag.
Thank u and goodbye, folkens.
Monday, October 10, 2005
Svoemmetur blant de doede
Mens hoestvaeret stormer der hjemme (forhaapentligvis, hehe), svetter jeg meg videre gjennom skoledager og musikkvideoinspillinger her i Malaysia. Bortsett fra at tordenvaeret nesten ramler gjennom taket og ned i mitt master bedroom om natta fordi regntida er paa vei, er det fortsatt like klamt og varmt utafor vinduet, svoemmebassenget venter fortsatt paa at jeg skal hoppe nedi og kakkerlakkene kravler fortsatt rundt beina mine paa kjeokkengulvet om morran. Og jeg liker det.
For tida lager jeg forslag til dokumentarfilm, jeg skriver research paper om The Blair Witch Project og mykje anna. De beste forslagene til dokumentarfilm i klassen skal filmes. Mitt forslag er aa lage dokumentarfilm om hvor overtroiske folk her i malaysia er, for det er noe som virkelig har slaatt meg siden jeg kom hit. Paa hostellet jeg bodde paa de foerste to ukene var jentene overnervoese pga skumle moerke skygger paa rommet om natta, de hoerte fottrinn over hodene deres i en etasje som ikke fantes, og saa hoder svevende i lufta. Jeg for min del sov som en stein og verken hoerte eller saa noe av det de prata om.
Under min lille research-periode har jeg funnet de merkeligste ting i avisene. F eks et lotteridrap - dvs: en fyr som drepte en dame fordi han haapet paa stoerre sjanse til aa vinne i det lokale lotteriet. Litt spesielt forhold til tall disse malaysierne med andre ord.
I forigaars spilte jeg gotisk babe i musikkvideo for Massive Attacks "Teardrops". Det var noen studenter fra skolen som hadde det i skoleoppgave, og the caucasian girl sa gladelig ja. Oppgaven min var aa knuse et speil fordi jeg var saa graadig sinna paa meg selv, loepe rundt i en gang og se forvirra ut. I det hele tatt vaere ganske "lost" i denne forferdelige verden. Resultatet faar jeg i november, naar greia er ferdig redigert. Om det er julegavemateriale er vel heller tvilsomt, men den skal i alle fall sees en god del ganger foer jeg legger'n i skuffen.
I forrige uke var jeg hummer etter at jeg kom hjem fra en helg i Port Dickson. Jeg gikk under navnet Ida the Lobster i noen dager etterpaa, ettersom det var foerste gangen jeg var paa en strand siden jeg kom hit. Joanna fra Indonesia led samme skjebne (ikke alle her er ybermoerke og slipper unna solas ulumskheter), saa vi holdt sammen og var the lobster and the crab dagene derpaa. I Port Dickson spiste vi Steamboat, dvs: du faar servert et fat med fersk sjoemat, og saa maa du koke og steke det selv paa en liten grill foran deg. Og vi bada blant daudinger. Et par indiske jenter fortalte oss at inderne kastet asken fra doede slektninger ut paa stranda vi bada paa. Jaja. da vet vi i alle fall hva de svarte dingsene i vannet var. Haaper uansett jeg slipper aa faa en dau indisk familie paa nakken.
For tida lager jeg forslag til dokumentarfilm, jeg skriver research paper om The Blair Witch Project og mykje anna. De beste forslagene til dokumentarfilm i klassen skal filmes. Mitt forslag er aa lage dokumentarfilm om hvor overtroiske folk her i malaysia er, for det er noe som virkelig har slaatt meg siden jeg kom hit. Paa hostellet jeg bodde paa de foerste to ukene var jentene overnervoese pga skumle moerke skygger paa rommet om natta, de hoerte fottrinn over hodene deres i en etasje som ikke fantes, og saa hoder svevende i lufta. Jeg for min del sov som en stein og verken hoerte eller saa noe av det de prata om.
Under min lille research-periode har jeg funnet de merkeligste ting i avisene. F eks et lotteridrap - dvs: en fyr som drepte en dame fordi han haapet paa stoerre sjanse til aa vinne i det lokale lotteriet. Litt spesielt forhold til tall disse malaysierne med andre ord.
I forigaars spilte jeg gotisk babe i musikkvideo for Massive Attacks "Teardrops". Det var noen studenter fra skolen som hadde det i skoleoppgave, og the caucasian girl sa gladelig ja. Oppgaven min var aa knuse et speil fordi jeg var saa graadig sinna paa meg selv, loepe rundt i en gang og se forvirra ut. I det hele tatt vaere ganske "lost" i denne forferdelige verden. Resultatet faar jeg i november, naar greia er ferdig redigert. Om det er julegavemateriale er vel heller tvilsomt, men den skal i alle fall sees en god del ganger foer jeg legger'n i skuffen.
I forrige uke var jeg hummer etter at jeg kom hjem fra en helg i Port Dickson. Jeg gikk under navnet Ida the Lobster i noen dager etterpaa, ettersom det var foerste gangen jeg var paa en strand siden jeg kom hit. Joanna fra Indonesia led samme skjebne (ikke alle her er ybermoerke og slipper unna solas ulumskheter), saa vi holdt sammen og var the lobster and the crab dagene derpaa. I Port Dickson spiste vi Steamboat, dvs: du faar servert et fat med fersk sjoemat, og saa maa du koke og steke det selv paa en liten grill foran deg. Og vi bada blant daudinger. Et par indiske jenter fortalte oss at inderne kastet asken fra doede slektninger ut paa stranda vi bada paa. Jaja. da vet vi i alle fall hva de svarte dingsene i vannet var. Haaper uansett jeg slipper aa faa en dau indisk familie paa nakken.
Wednesday, September 28, 2005
ida the model
Haellae white chicks and boys!
Jeg har moett han igjen. Er det mulig!! Etter to maaneder i malaysia har jeg moett flere ministere enn noen gang tidligere. Jeg anser meg naa som en venn av statsministeren av malaysia, ettersom jeg moette han i Penang for to dager siden.Det hele begynte med proeving av kreasjoner laget av motestudentene paa skolen.
Vi moette opp i fashionavdelingen paa skolen, der "mama" eller "auntie" satt klar til aa dele ut tre plagg til hver. "follow mama", sa autie og vrikka seg som en catwalkmodell inn blant strutteskjoert og silketopper. Auntie er foedt mann, men alt annet tilsier at han er dame. Han har farga haaret roedt, er transvestitt og er den mest feminine mannen jeg noen gang har moett. Selv bulken i buksa klarer Auntie og gjemme bort. "come on girls, walk like me, with your hips!", sier Auntie og gjoer baade franske og malaysiske poseringer paa catwalken som ingen andre.
Torsdag morgen dro Auntie og en gjeng studenter avgaarde til penang, der moteshowet skulle vaere. Paa Penangs beste hotell, i en stor bankettsal med enorme lysekroner dro vi frem de vanvittig hoyhelte skoene vaare og begynte aa oeve. I ettida paa natta var Auntie middels fornoyd og vi dro tilbake til hotellet.
Dagen derpaa var tv-stasjonene paa plass, sammen med diverse ministere og sjefen sjael. Norske, hoye og i deres oyne svaert saa eksotiske ida maatte gi gave til en av ministerne, en liten skjeggete mann som saa svaert saa kriminell ut. Heldigvis klarte jeg aa gaa ned trappa og gi gaven uten aa gaa paa snorra i trappa. I foert en kjole som saa ut som et lappeteppe og med en radius paa to meter, var det litt av en prestasjon.
Vel hjemme i KL dro vi rett paa bursdagsfeiring. Jeg vaakna opp klokka seks i kveld, med dehydrert hals og med rivende lyst paa pannekaker - av alle ting. Ikveld har jeg derfor sett paa koeransk saapeopera dubba til malay, spist pannekaker og vaert mer eller mindre hjernedoed.
Ellers har voldafolket vaert paa besoek i KL. Litt merkelig aa ha dem her egentlig, det var liksom noe som krasja da voldafolket plutselig satt paa restaurant og spiste green curry under palmene. Men det var absolutt hyggelig. Det er jo ikke saa ofte man slurper i seg saften av en kokosnoett sammen med folk du vanligvis sitter i kantina med paa hoegskolen i volda.
Dagen etter sa jeg adjoe, spiste osters som smakte snoerr til frokost paa en lokal sushirestaurant, og dro hjem cyberia.
paa tide for the tall, white girl aa sove. Aircon og syntetisk dynetrekk kaller!
Bajbaj.
Jeg har moett han igjen. Er det mulig!! Etter to maaneder i malaysia har jeg moett flere ministere enn noen gang tidligere. Jeg anser meg naa som en venn av statsministeren av malaysia, ettersom jeg moette han i Penang for to dager siden.Det hele begynte med proeving av kreasjoner laget av motestudentene paa skolen.
Vi moette opp i fashionavdelingen paa skolen, der "mama" eller "auntie" satt klar til aa dele ut tre plagg til hver. "follow mama", sa autie og vrikka seg som en catwalkmodell inn blant strutteskjoert og silketopper. Auntie er foedt mann, men alt annet tilsier at han er dame. Han har farga haaret roedt, er transvestitt og er den mest feminine mannen jeg noen gang har moett. Selv bulken i buksa klarer Auntie og gjemme bort. "come on girls, walk like me, with your hips!", sier Auntie og gjoer baade franske og malaysiske poseringer paa catwalken som ingen andre.
Torsdag morgen dro Auntie og en gjeng studenter avgaarde til penang, der moteshowet skulle vaere. Paa Penangs beste hotell, i en stor bankettsal med enorme lysekroner dro vi frem de vanvittig hoyhelte skoene vaare og begynte aa oeve. I ettida paa natta var Auntie middels fornoyd og vi dro tilbake til hotellet.
Dagen derpaa var tv-stasjonene paa plass, sammen med diverse ministere og sjefen sjael. Norske, hoye og i deres oyne svaert saa eksotiske ida maatte gi gave til en av ministerne, en liten skjeggete mann som saa svaert saa kriminell ut. Heldigvis klarte jeg aa gaa ned trappa og gi gaven uten aa gaa paa snorra i trappa. I foert en kjole som saa ut som et lappeteppe og med en radius paa to meter, var det litt av en prestasjon.
Vel hjemme i KL dro vi rett paa bursdagsfeiring. Jeg vaakna opp klokka seks i kveld, med dehydrert hals og med rivende lyst paa pannekaker - av alle ting. Ikveld har jeg derfor sett paa koeransk saapeopera dubba til malay, spist pannekaker og vaert mer eller mindre hjernedoed.
Ellers har voldafolket vaert paa besoek i KL. Litt merkelig aa ha dem her egentlig, det var liksom noe som krasja da voldafolket plutselig satt paa restaurant og spiste green curry under palmene. Men det var absolutt hyggelig. Det er jo ikke saa ofte man slurper i seg saften av en kokosnoett sammen med folk du vanligvis sitter i kantina med paa hoegskolen i volda.
Dagen etter sa jeg adjoe, spiste osters som smakte snoerr til frokost paa en lokal sushirestaurant, og dro hjem cyberia.
paa tide for the tall, white girl aa sove. Aircon og syntetisk dynetrekk kaller!
Bajbaj.
"Un film de toilette"
Idag ble den ferdig redigert. Den heter "Un film de toilette", og handler om William og hans livs skjebne. William er en om jeg faar si det noe kraftig/smaafleskete kineser med store briller og graablaa tenner. Litt fumlete, men har en stor droem om aa sitte i regissoerstolen en vakker dag. I "Un film de toilette" spiller han en mann som kommer ut fra herretoalettet, og blir slaatt ned av en annen mann som loeper for aa rekke noe viktig. Wee-Leong spiller herren med hastverk. Han snakker kinesisk, malay, indisk og engelsk, har spiky haar og er laererns lille solstraale og altmuligmann.I filmen er han mannen som gjoer at William treffer den o saa skjoenne damen som er paa vei ut fra dametoilettet i slow motion og med svaert saa dramatisk musikk i bakgrunnen. Den dama er ingen asiatisk liten blomst, men en langbeint viking med kurs mot en klynkende William. "Are you hurt?" sier den lange, hvite, og William snoefter "No, leave me alone". Saa snur han seg sakte, mens musikken gaar mot et voldsomt klimaks. Og saa er det gjort. Takket vaere Wee-Leongs kraftige dult, har William moett sitt livs kjaerlighet. Bildet fryser i noen sekunder og fargene gaar over i sepia.
Minutter etterpaa moetes de alle igjen. Wee-Leong, William og den lange, hvite. "Thank's for hitting me!" sier William begeistret til Wee-Leong. Og saa lever de lykkelige i alle sine dager.
Jadda, dette er mitt foerste bidrag til filmens verden. Om den blir noen kinohit verden over er vel noe tvilsomt, men den skal naa i alle fall vises ferdig redigert paa skolen imorra. Vi hadde en time paa oss til aa komme paa ide og filme det hele, og naa er den altsaa ferdig, med rulletekst og det hele. Og med musikk fra en svaert saa dramatisk kinesisk film jeg ikke husker navnet paa. Med en god del fade in, fade out og andre finesser har vi klart aa pakke inn den noe lusne historien slik at den faktisk ser grei ut. Om laereren er like enig faar vi imidlertid se imorra tidlig.
The end.
Minutter etterpaa moetes de alle igjen. Wee-Leong, William og den lange, hvite. "Thank's for hitting me!" sier William begeistret til Wee-Leong. Og saa lever de lykkelige i alle sine dager.
Jadda, dette er mitt foerste bidrag til filmens verden. Om den blir noen kinohit verden over er vel noe tvilsomt, men den skal naa i alle fall vises ferdig redigert paa skolen imorra. Vi hadde en time paa oss til aa komme paa ide og filme det hele, og naa er den altsaa ferdig, med rulletekst og det hele. Og med musikk fra en svaert saa dramatisk kinesisk film jeg ikke husker navnet paa. Med en god del fade in, fade out og andre finesser har vi klart aa pakke inn den noe lusne historien slik at den faktisk ser grei ut. Om laereren er like enig faar vi imidlertid se imorra tidlig.
The end.
Guri som de glor. Jeg trodde jeg hadde blitt vant til det naa, men det har jeg altsaa ikke. De glisende mennene paa hushjoerner og naa ogsaa paa balkonger, som tror jenter fra fjerne stroek er fritt vilt for oyet. Da jeg og Helen skulle ta oss en liten svoemmetur i svoemmebassenget her vi bor, oppdaga vi at det stod minst femten karer spredd rundt paa balkongene over svoemmebassenget og glodde. Vi grep et enda bedre tak rundt haandkledene vaare og proevde aa late som vi var sure, gamle kjerringer som ikke var verdt aa glo paa. Men det lusne forsoeket var ikke nok for aa faa kara til aa se en annen vei. Noen ganger skulle man oenske man var liten og gul som alle de andre. Helen mener det er ok aa vaere "a piece of white meat" akkurat naa - ettersom vi naar vi er gamle og fulle av cellulitter kommer til aa oenske oss tilbake til den tiden da de smaa asiatene glodde over svoemmebassengets balkonger. Vel, uansett - noen ganger har man lyst til aa skrike noe graadig schtoegt no paa bahasa malay saa de trekker seg inn i bulene sine for godt.
Det er mye aa gjoere paa skolen om dagen. Jeg gaar paa video produksjon og screen studies og screen writing. Er i femte semester, sammen med seks kinesere. Vi ser filmer, analyserer, lager smaa filmer, lager storyboards for egne reklamer (min reklame for New Straights Times her i Malaysia ble plukka ut til aa bli filma, wohoo), redigerer og lager scripts for kortfilmer osv. Ganske krevende, fordi jeg aldri har gjort noe liknende foer. Men naar laerern min gliser over mine smaa reklame-storyboards er jeg fornoyd.
Denne helga skal vi ha Swedish Milkmade Party her i cyberia. Forrige gang ble en stor suksess, aatte stykk sovna paa sofaen vaar og folk forlot ikke huset foer klokka ni om morran. Jeg og Helen har utnevnt oss selv til Helga og Heidi the Swedish Milkmades, skal ha en liten sketsj paa talentshowet i oktober og er i full gang med aa finne paa artigheter til sketsjen.
Om som om moteshow for statsministeren av malaysia ikke var nok, er jeg i HOT Magazine denne maaneden. En glisende Ida Dahlback kjendiser som angelina, paris og jennifer aniston. Hvorfor? Fordi jeg var paa MTV audition for en maaneds tid siden. Bare for koedd, selvfoelgelig, jeg blir aldri programleder for mtv asia (har nok ikke helt den rette looken gett). Og hva jeg gjorde paa audition? Jeg sang Naar trollmor har lagt sine elleve smaa troll.
Naa skal palistha chatte paa nepalesisk paa den nye laptopen min. Og jeg skal lese om kameravinkler.
Det er mye aa gjoere paa skolen om dagen. Jeg gaar paa video produksjon og screen studies og screen writing. Er i femte semester, sammen med seks kinesere. Vi ser filmer, analyserer, lager smaa filmer, lager storyboards for egne reklamer (min reklame for New Straights Times her i Malaysia ble plukka ut til aa bli filma, wohoo), redigerer og lager scripts for kortfilmer osv. Ganske krevende, fordi jeg aldri har gjort noe liknende foer. Men naar laerern min gliser over mine smaa reklame-storyboards er jeg fornoyd.
Denne helga skal vi ha Swedish Milkmade Party her i cyberia. Forrige gang ble en stor suksess, aatte stykk sovna paa sofaen vaar og folk forlot ikke huset foer klokka ni om morran. Jeg og Helen har utnevnt oss selv til Helga og Heidi the Swedish Milkmades, skal ha en liten sketsj paa talentshowet i oktober og er i full gang med aa finne paa artigheter til sketsjen.
Om som om moteshow for statsministeren av malaysia ikke var nok, er jeg i HOT Magazine denne maaneden. En glisende Ida Dahlback kjendiser som angelina, paris og jennifer aniston. Hvorfor? Fordi jeg var paa MTV audition for en maaneds tid siden. Bare for koedd, selvfoelgelig, jeg blir aldri programleder for mtv asia (har nok ikke helt den rette looken gett). Og hva jeg gjorde paa audition? Jeg sang Naar trollmor har lagt sine elleve smaa troll.
Naa skal palistha chatte paa nepalesisk paa den nye laptopen min. Og jeg skal lese om kameravinkler.
Dumme damer med hijab
Yo u vikings.
Jeg er naa inne i min fjerde uke i de gale drosjesjaafoerers land. Etter den ene oppturen etter den andre slo det meg her om dagen at detnok ikke bare kommer til aa bli ministerbesoek og stjernestatus underoppholdet. Det kommer de dager da hele malaysia er royklagt fordi det er skogbranner i indonesia, strommen gaar og airconditionen ikke fungerer og firfisler krabber rundt paa stuegulvet. Man er 13 timersflyreise hjemmefra, og det er gulinger saa langt oeyet kan se. Gi meg en norsk kjoettkake, ikke kylling pepra ihjel med satans krydderier,tenker man der man sitter paa restauranten og ikke skjoenner baeret fordi alt paa menyen staar paa malay. Vel, det blir vel tidsnok norske kjoettkaker. Men i mellomtiden er det jo lov aa faa chillihothotdreptungami-mat opp i halsen.
Dessuten er det umulig aa faa ting gjort paa denne skolen her. hvergang jeg kommer til kontoret for aa registrere eller goere noe annet,sitter en gjeng hoener i hijab der og glor paa meg som om jeg var entulling av en annen verden. Visstnok er jeg fra en ganske annenverden, men alle som ikke har hijab er ikke tullinger!
Tilbake til roykleggingen av hele Malaysia. I noen dager var det aagaa ute en hel dag det samme som aa royke to pakker royk. Man kunne smake royk og sot paa tunga naar man pusta inn, og alle gikk med munnbind. det vil si, de som fikk kjopt munnbind. de fleste apotekene var utsolgt for munnbind da royken var paa sitt verste. man kunne ikke se saerlig langt fremfor seg, saa da regnet endelig falt i store mengder og rensa lufta var stemningen langt lysere.
Ellers var statsministeren paa besok. Svetten rant der vi stod og venta i finstasen - jeg med NORWAY-skilt paa brystet og et haap om aa faa hilse paa storheten. Men dengang ei. Den lille graahaarede mannen strente rett forbi, uten saa mye som et lite,stivt smil til skolens norske gjest. vel, vel, jeg var naa i alle fall til stede, spiste den samme maten som han og saa paa'n fra noen meters avstand.
Imorgen gaar turen mest sannsynlig til malacca. da skal jeg vaere med et dokumentarfilmteam dit. schpennende saker.
kantinas hothot meny kaller! magen rumler etter noe som ikke er saa frityrstekt og spicy, men noen ganger har man ikke noe valg.
Jeg er naa inne i min fjerde uke i de gale drosjesjaafoerers land. Etter den ene oppturen etter den andre slo det meg her om dagen at detnok ikke bare kommer til aa bli ministerbesoek og stjernestatus underoppholdet. Det kommer de dager da hele malaysia er royklagt fordi det er skogbranner i indonesia, strommen gaar og airconditionen ikke fungerer og firfisler krabber rundt paa stuegulvet. Man er 13 timersflyreise hjemmefra, og det er gulinger saa langt oeyet kan se. Gi meg en norsk kjoettkake, ikke kylling pepra ihjel med satans krydderier,tenker man der man sitter paa restauranten og ikke skjoenner baeret fordi alt paa menyen staar paa malay. Vel, det blir vel tidsnok norske kjoettkaker. Men i mellomtiden er det jo lov aa faa chillihothotdreptungami-mat opp i halsen.
Dessuten er det umulig aa faa ting gjort paa denne skolen her. hvergang jeg kommer til kontoret for aa registrere eller goere noe annet,sitter en gjeng hoener i hijab der og glor paa meg som om jeg var entulling av en annen verden. Visstnok er jeg fra en ganske annenverden, men alle som ikke har hijab er ikke tullinger!
Tilbake til roykleggingen av hele Malaysia. I noen dager var det aagaa ute en hel dag det samme som aa royke to pakker royk. Man kunne smake royk og sot paa tunga naar man pusta inn, og alle gikk med munnbind. det vil si, de som fikk kjopt munnbind. de fleste apotekene var utsolgt for munnbind da royken var paa sitt verste. man kunne ikke se saerlig langt fremfor seg, saa da regnet endelig falt i store mengder og rensa lufta var stemningen langt lysere.
Ellers var statsministeren paa besok. Svetten rant der vi stod og venta i finstasen - jeg med NORWAY-skilt paa brystet og et haap om aa faa hilse paa storheten. Men dengang ei. Den lille graahaarede mannen strente rett forbi, uten saa mye som et lite,stivt smil til skolens norske gjest. vel, vel, jeg var naa i alle fall til stede, spiste den samme maten som han og saa paa'n fra noen meters avstand.
Imorgen gaar turen mest sannsynlig til malacca. da skal jeg vaere med et dokumentarfilmteam dit. schpennende saker.
kantinas hothot meny kaller! magen rumler etter noe som ikke er saa frityrstekt og spicy, men noen ganger har man ikke noe valg.
Etter en noe hektisk start paa dagen har jeg funnet min plass foran mac'en paa biblioteket for aa gi dere nordboere fortsettelsen paa "Ida goes east".
Dagen idag startet med live tv-sending paa fem malaysiske kanaler. Jeg stod opp klokka fem, tok paa svart finstas og dro avgaarde (dvs etter aa ha ventet i 45 minutter paa Saji som "bare var litt forsinka"- ting tar tiiiid i malaysia!!). Vel framme paa utenriksdepartementets gedigne eiendom med store, hvite bygninger med kruseduller (de har sikkert flottere navn paa det, men jeg ekke saerlig stoe i bahasa malaysia ennaa) ble vi geleidet inn i et auditorium. Det var marmorgulv og lysekroner over det hele. Boensjen med sortkledde jenter trippet seg opp paa scenen, der vi maatte oeve paa det som skulle skje paa tv. Det var en slags aapning/presentasjon av en ny logo for noesom kalles The Asean Summit. Vinneren av logokonkurransen kommer fra mitt universitet, derfor var vi paa plass. Etter noen runder oevelser braket det loes. Den lille, tykke utenriksministeren sa at "blabla i'm delighted to introduce - blablabla the asean summit blablabla" og saa skulle vi snu paa noen store treflagg som stod paa scenen - som alle representerte hvert av de landene som er med i The Asean Summit. Etter at tv-kameraene var slaatt av, skulle fotografer fra oerten aviser ta bilder av oss. De oppdaget raskt mitt blonde haar og lange legeme, ogba meg om aa dytte hodet inn blant tvillingtarnene i plast som er endel av logoen. Jeg gliste alt jeg kunne. Ikke er jeg naa bare kjendis paa skolen fordi jeg rager lang og hvitover de fleste andre, jeg kommer ogsaa i avisa og paa tv. skulle trode aldri hadde sett mennesker som ikke er smaa og gule foer. Etter den eviglange fotosessionen - skal innroemme at jeg foelte meg temmelig important der jeg stod - spiste vi lunch med ministeren og alle hans dresskledde medarbeidere. Vi saa til vaar store overraskelse- og begeistring - at en Tom Cruise look-alike hadde sneket seg inn blant dem. Etter at jeg og helen fra island bare har sett smaa kinesiske attenaaringer med pubisbart paa universitetet var karen fra den australske ambassade et syn for guder. Jobben som norsk ambassadoer ved universitetet drar med seg baade ditt og datt. Og da mener jeg ikke hvilket som helst ditt og datt. 11.august er det statsministeren som staar for tur. Jeg skal haandhilse paa statsministeren av malaysia om tre dager, altsaa. Ikke verst etteraa ha vaert tre uker i malaysia. har ikke helt faatt med meg hvorfor,men det er et eller annet event her paa skolen som skjer da -tydeligvis. Og takk og lov - jeg faar det hele paa DVD!!
Saa, den dagen jeg kommer hjem og ser ut som alle andre, da skal jeg minnes min storhetstid somtv-stjerne i malaysia med denne DVD-en.
Ellers har jeg flytta inn i ny leilighet. Jeg fikk nok av massehysteri om indiske spoekelser som gikk i ganger som ikke fantes, laa ved siden av smaa livredde indonesiske jenter i senga om natta og som ifoelge et titalls jenter bodde paa fellesdoen paa hostellet. (Aldri i livet om jeg ville bodd paa de ekle doene med smaa svarte kroellete haar over hele. I alle fall ikke hvis jeg var spoekelse - de trenger jo ikke engang gaa paa do) Dessuten var det sopp paa kofferten min da jeg flytta ut. Og paa veggene og skrivepulten. Saa jeg og helen (danmark),anushya (malaysia) og Palistha (Nepal) betaler naa cirka 1000 kroner maaneden for to etasjes "hus" med tre bad, fire store soverrom, tv,stue, kjoekken, aircon og svoemmebasseng utafor verandaen. Ikke verst.
Saa - bortsett fra at det er JAEVLIG varmt, klamt og kakkerlakker paastuegulvet, har jeg det ganske saa bra. Jeg er blitt flyttet opp i semester fem for aa ta noen fag om blant annet dokumentarfilm ogskriving av skript for aa ha mer praktiske fag, og en fyr jeg kjenner i KL skal sette meg i kontakt med folk han kjenner som lager dokfilm imalaysia. Wish me luck - Ida the viking with the video camera.
Da skal jeg stikke - skal til KL med bussen.
Ukens laerepenge:Aldri sett deg bakerst i bussen i Malaysia. ALDRI GJOER DET! Selv om det er det eneste setet som er igjen. Jeg ble kokt etter en og en halvtimes busstur sittende rett over motoren ( som spydde all varmen i trynet mitt) uten aircondition. Klaerne kunne vris opp etterpaa og hjernen min maa ha mistet en god del hjerneceller i loepet av halvannen times koketid.
Dagen idag startet med live tv-sending paa fem malaysiske kanaler. Jeg stod opp klokka fem, tok paa svart finstas og dro avgaarde (dvs etter aa ha ventet i 45 minutter paa Saji som "bare var litt forsinka"- ting tar tiiiid i malaysia!!). Vel framme paa utenriksdepartementets gedigne eiendom med store, hvite bygninger med kruseduller (de har sikkert flottere navn paa det, men jeg ekke saerlig stoe i bahasa malaysia ennaa) ble vi geleidet inn i et auditorium. Det var marmorgulv og lysekroner over det hele. Boensjen med sortkledde jenter trippet seg opp paa scenen, der vi maatte oeve paa det som skulle skje paa tv. Det var en slags aapning/presentasjon av en ny logo for noesom kalles The Asean Summit. Vinneren av logokonkurransen kommer fra mitt universitet, derfor var vi paa plass. Etter noen runder oevelser braket det loes. Den lille, tykke utenriksministeren sa at "blabla i'm delighted to introduce - blablabla the asean summit blablabla" og saa skulle vi snu paa noen store treflagg som stod paa scenen - som alle representerte hvert av de landene som er med i The Asean Summit. Etter at tv-kameraene var slaatt av, skulle fotografer fra oerten aviser ta bilder av oss. De oppdaget raskt mitt blonde haar og lange legeme, ogba meg om aa dytte hodet inn blant tvillingtarnene i plast som er endel av logoen. Jeg gliste alt jeg kunne. Ikke er jeg naa bare kjendis paa skolen fordi jeg rager lang og hvitover de fleste andre, jeg kommer ogsaa i avisa og paa tv. skulle trode aldri hadde sett mennesker som ikke er smaa og gule foer. Etter den eviglange fotosessionen - skal innroemme at jeg foelte meg temmelig important der jeg stod - spiste vi lunch med ministeren og alle hans dresskledde medarbeidere. Vi saa til vaar store overraskelse- og begeistring - at en Tom Cruise look-alike hadde sneket seg inn blant dem. Etter at jeg og helen fra island bare har sett smaa kinesiske attenaaringer med pubisbart paa universitetet var karen fra den australske ambassade et syn for guder. Jobben som norsk ambassadoer ved universitetet drar med seg baade ditt og datt. Og da mener jeg ikke hvilket som helst ditt og datt. 11.august er det statsministeren som staar for tur. Jeg skal haandhilse paa statsministeren av malaysia om tre dager, altsaa. Ikke verst etteraa ha vaert tre uker i malaysia. har ikke helt faatt med meg hvorfor,men det er et eller annet event her paa skolen som skjer da -tydeligvis. Og takk og lov - jeg faar det hele paa DVD!!
Saa, den dagen jeg kommer hjem og ser ut som alle andre, da skal jeg minnes min storhetstid somtv-stjerne i malaysia med denne DVD-en.
Ellers har jeg flytta inn i ny leilighet. Jeg fikk nok av massehysteri om indiske spoekelser som gikk i ganger som ikke fantes, laa ved siden av smaa livredde indonesiske jenter i senga om natta og som ifoelge et titalls jenter bodde paa fellesdoen paa hostellet. (Aldri i livet om jeg ville bodd paa de ekle doene med smaa svarte kroellete haar over hele. I alle fall ikke hvis jeg var spoekelse - de trenger jo ikke engang gaa paa do) Dessuten var det sopp paa kofferten min da jeg flytta ut. Og paa veggene og skrivepulten. Saa jeg og helen (danmark),anushya (malaysia) og Palistha (Nepal) betaler naa cirka 1000 kroner maaneden for to etasjes "hus" med tre bad, fire store soverrom, tv,stue, kjoekken, aircon og svoemmebasseng utafor verandaen. Ikke verst.
Saa - bortsett fra at det er JAEVLIG varmt, klamt og kakkerlakker paastuegulvet, har jeg det ganske saa bra. Jeg er blitt flyttet opp i semester fem for aa ta noen fag om blant annet dokumentarfilm ogskriving av skript for aa ha mer praktiske fag, og en fyr jeg kjenner i KL skal sette meg i kontakt med folk han kjenner som lager dokfilm imalaysia. Wish me luck - Ida the viking with the video camera.
Da skal jeg stikke - skal til KL med bussen.
Ukens laerepenge:Aldri sett deg bakerst i bussen i Malaysia. ALDRI GJOER DET! Selv om det er det eneste setet som er igjen. Jeg ble kokt etter en og en halvtimes busstur sittende rett over motoren ( som spydde all varmen i trynet mitt) uten aircondition. Klaerne kunne vris opp etterpaa og hjernen min maa ha mistet en god del hjerneceller i loepet av halvannen times koketid.
Shanglabangla
Ladies and gentlemen!
Dagens nytt fra Cyberjaya! Det hoeres superteknologiskfancy ut, og er akkurat det. Skolen er dekket med store stoffbilder av roboter, malaysiske dansere og enorme sommerfugler. De siste dagene har vi lekt gode gamle trollknuteleken (ja, DEN blirman tydeligvis aldri for gammel for) - "let's tangle everybody!" sa en av learerne og vi satt i gang aa lage knute. Bli-kjent-lekene skifter tydeligvis ikke saa innmari mye fra kontinent til kontinent. Det hele ble et sammensurium av fnisende kinesere, langarmede afrikanere, folk som luktet sterk krydret svette etter en lang dag med bli-kjent-leker, og lange, lyse norske ida dahlback midt oppe i det hele. Da skoledagen var omme trengte jeg en time paa oyet.
Saa var det paa'n igjen. Freshies night var dansens aften - og min gruppe "nightinggale" (ja - vi ble delt opp i grupper med fuglenavn -bare for aa faa enda mer foelelsen av aa vaere i foersteklasse igjen) dansa en meget userioes dans der gutta vrikka litt paa hoftene og jentene vifta med sjal. Det var nok noen andre som stakk av med foerstepremien der gitt.. Jeg vant derimot andrepremien for freshest girl of the year - ingen kunne vel la vaere og legge merke til det eneste lyse, lange mennesket blant gule smaa skjevoyde.
I dag kom ministeren for handel i malaysia paa besok til skolen, fordi noen studenter paa skolen har vaert med aa utvikle et skomerke. I den anledning fikk vi se et skomoteshow. Problemet med dette showet var at skoene var paa stoerrelse med et knappenaalshode der opp paa podiet. Modellene gikk fram og tilbake med skoene festet over ryggen, saann at man egentlig bare saa paa modellene. vel, vel.. gutta var i alle fall happy med hva de saa der oppe - selv om det ikke var SKO de saa paa.
idag skal jeg til kuala lumpur - drar avgaarde naa om ti min. skal til verdens stoerste kopesenter ++. naar jeg betaler 10 kroner for en enorm middag, er det nesten skummelt aa tenke paa hva klaer og annetkoster i KL... wohooo! here i come - times square shopping mall :)
Ellers er dette mine meritter for de siste dagene:
1.kloepet en indoneser i rompa
2. sunget "my heart will go on" paa scenen med en gjeng skjevoydegaerninger og spist indisk mat a la hothot.
3. Drept en firfisle som kravla bak senga mi med svenske aftonbladet
Hola! Off i go to shoppers paradise.heite hilsner fra lumpurlaila (som syns det er noe klamt med 100prosent luftfuktighet utafor doera om morran)
Dagens nytt fra Cyberjaya! Det hoeres superteknologiskfancy ut, og er akkurat det. Skolen er dekket med store stoffbilder av roboter, malaysiske dansere og enorme sommerfugler. De siste dagene har vi lekt gode gamle trollknuteleken (ja, DEN blirman tydeligvis aldri for gammel for) - "let's tangle everybody!" sa en av learerne og vi satt i gang aa lage knute. Bli-kjent-lekene skifter tydeligvis ikke saa innmari mye fra kontinent til kontinent. Det hele ble et sammensurium av fnisende kinesere, langarmede afrikanere, folk som luktet sterk krydret svette etter en lang dag med bli-kjent-leker, og lange, lyse norske ida dahlback midt oppe i det hele. Da skoledagen var omme trengte jeg en time paa oyet.
Saa var det paa'n igjen. Freshies night var dansens aften - og min gruppe "nightinggale" (ja - vi ble delt opp i grupper med fuglenavn -bare for aa faa enda mer foelelsen av aa vaere i foersteklasse igjen) dansa en meget userioes dans der gutta vrikka litt paa hoftene og jentene vifta med sjal. Det var nok noen andre som stakk av med foerstepremien der gitt.. Jeg vant derimot andrepremien for freshest girl of the year - ingen kunne vel la vaere og legge merke til det eneste lyse, lange mennesket blant gule smaa skjevoyde.
I dag kom ministeren for handel i malaysia paa besok til skolen, fordi noen studenter paa skolen har vaert med aa utvikle et skomerke. I den anledning fikk vi se et skomoteshow. Problemet med dette showet var at skoene var paa stoerrelse med et knappenaalshode der opp paa podiet. Modellene gikk fram og tilbake med skoene festet over ryggen, saann at man egentlig bare saa paa modellene. vel, vel.. gutta var i alle fall happy med hva de saa der oppe - selv om det ikke var SKO de saa paa.
idag skal jeg til kuala lumpur - drar avgaarde naa om ti min. skal til verdens stoerste kopesenter ++. naar jeg betaler 10 kroner for en enorm middag, er det nesten skummelt aa tenke paa hva klaer og annetkoster i KL... wohooo! here i come - times square shopping mall :)
Ellers er dette mine meritter for de siste dagene:
1.kloepet en indoneser i rompa
2. sunget "my heart will go on" paa scenen med en gjeng skjevoydegaerninger og spist indisk mat a la hothot.
3. Drept en firfisle som kravla bak senga mi med svenske aftonbladet
Hola! Off i go to shoppers paradise.heite hilsner fra lumpurlaila (som syns det er noe klamt med 100prosent luftfuktighet utafor doera om morran)
Subscribe to:
Posts (Atom)