Etter en noe hektisk start paa dagen har jeg funnet min plass foran mac'en paa biblioteket for aa gi dere nordboere fortsettelsen paa "Ida goes east".

Dagen idag startet med live tv-sending paa fem malaysiske kanaler. Jeg stod opp klokka fem, tok paa svart finstas og dro avgaarde (dvs etter aa ha ventet i 45 minutter paa Saji som "bare var litt forsinka"- ting tar tiiiid i malaysia!!). Vel framme paa utenriksdepartementets gedigne eiendom med store, hvite bygninger med kruseduller (de har sikkert flottere navn paa det, men jeg ekke saerlig stoe i bahasa malaysia ennaa) ble vi geleidet inn i et auditorium. Det var marmorgulv og lysekroner over det hele. Boensjen med sortkledde jenter trippet seg opp paa scenen, der vi maatte oeve paa det som skulle skje paa tv. Det var en slags aapning/presentasjon av en ny logo for noesom kalles The Asean Summit. Vinneren av logokonkurransen kommer fra mitt universitet, derfor var vi paa plass. Etter noen runder oevelser braket det loes. Den lille, tykke utenriksministeren sa at "blabla i'm delighted to introduce - blablabla the asean summit blablabla" og saa skulle vi snu paa noen store treflagg som stod paa scenen - som alle representerte hvert av de landene som er med i The Asean Summit. Etter at tv-kameraene var slaatt av, skulle fotografer fra oerten aviser ta bilder av oss. De oppdaget raskt mitt blonde haar og lange legeme, ogba meg om aa dytte hodet inn blant tvillingtarnene i plast som er endel av logoen. Jeg gliste alt jeg kunne. Ikke er jeg naa bare kjendis paa skolen fordi jeg rager lang og hvitover de fleste andre, jeg kommer ogsaa i avisa og paa tv. skulle trode aldri hadde sett mennesker som ikke er smaa og gule foer. Etter den eviglange fotosessionen - skal innroemme at jeg foelte meg temmelig important der jeg stod - spiste vi lunch med ministeren og alle hans dresskledde medarbeidere. Vi saa til vaar store overraskelse- og begeistring - at en Tom Cruise look-alike hadde sneket seg inn blant dem. Etter at jeg og helen fra island bare har sett smaa kinesiske attenaaringer med pubisbart paa universitetet var karen fra den australske ambassade et syn for guder. Jobben som norsk ambassadoer ved universitetet drar med seg baade ditt og datt. Og da mener jeg ikke hvilket som helst ditt og datt. 11.august er det statsministeren som staar for tur. Jeg skal haandhilse paa statsministeren av malaysia om tre dager, altsaa. Ikke verst etteraa ha vaert tre uker i malaysia. har ikke helt faatt med meg hvorfor,men det er et eller annet event her paa skolen som skjer da -tydeligvis. Og takk og lov - jeg faar det hele paa DVD!!
Saa, den dagen jeg kommer hjem og ser ut som alle andre, da skal jeg minnes min storhetstid somtv-stjerne i malaysia med denne DVD-en.

Ellers har jeg flytta inn i ny leilighet. Jeg fikk nok av massehysteri om indiske spoekelser som gikk i ganger som ikke fantes, laa ved siden av smaa livredde indonesiske jenter i senga om natta og som ifoelge et titalls jenter bodde paa fellesdoen paa hostellet. (Aldri i livet om jeg ville bodd paa de ekle doene med smaa svarte kroellete haar over hele. I alle fall ikke hvis jeg var spoekelse - de trenger jo ikke engang gaa paa do) Dessuten var det sopp paa kofferten min da jeg flytta ut. Og paa veggene og skrivepulten. Saa jeg og helen (danmark),anushya (malaysia) og Palistha (Nepal) betaler naa cirka 1000 kroner maaneden for to etasjes "hus" med tre bad, fire store soverrom, tv,stue, kjoekken, aircon og svoemmebasseng utafor verandaen. Ikke verst.

Saa - bortsett fra at det er JAEVLIG varmt, klamt og kakkerlakker paastuegulvet, har jeg det ganske saa bra. Jeg er blitt flyttet opp i semester fem for aa ta noen fag om blant annet dokumentarfilm ogskriving av skript for aa ha mer praktiske fag, og en fyr jeg kjenner i KL skal sette meg i kontakt med folk han kjenner som lager dokfilm imalaysia. Wish me luck - Ida the viking with the video camera.

Da skal jeg stikke - skal til KL med bussen.

Ukens laerepenge:Aldri sett deg bakerst i bussen i Malaysia. ALDRI GJOER DET! Selv om det er det eneste setet som er igjen. Jeg ble kokt etter en og en halvtimes busstur sittende rett over motoren ( som spydde all varmen i trynet mitt) uten aircondition. Klaerne kunne vris opp etterpaa og hjernen min maa ha mistet en god del hjerneceller i loepet av halvannen times koketid.