En dose Colombia

I fiskerlandsbyen Taganga i Colombia: Noah, Jack og jeg tok den UVANLIGE
ruta til stranda. Via kaktusland.

En lang natt er over. I sommerkjole og med veska godt planta under hodet halvsov jeg meg gjennom reisen fra Santa Marta nord i Colombia til Medellin i innlandet. I en doedtroett oyekrok saa jeg enorme lastebiler passere i stor fart forbi bussvinduet. Sjaafoeren hadde ingen sperrer paa forbikjoering i svinger, bakker og helst der det ikke var noe sikt framover i det hele tatt. Hva som fantes i frakten til lastebilene vites ikke - men ettersom 80 prosent av verdens kokainforbruk fraktes ut av dette landet er det godt mulig at sjaafoerene ikke bare hadde rent mel i posen.

Et par dager tidligere: "Only five dollars!" Fyren paa strandpromenaden i fiskerlandsbyen Taganga selger kokain som det skulle vaert sukkertoy. Eller vil jeg kanskje heller ha hasj?? Eller noe annet? Han kan visst fikse det meste. Og han ser ut som om han har proevesmakt varene nok ganger selv. Strandpromenaden er ogsaa full av wannabe-hippier fra Europa, fruktshakeboder og backpackere. Jeg, Jack og Noah fra England vender oss bort fra den lokale fyren og kjoeper heller en fersk tunfisk fra en av fiskerne paa stranda. Den skal vi steke til middag i den lille leiligheten vi har leid oss oppe i lia. I noen dager menget vi oss (iallefall sann halvveis) med hippiene her - etter vaart foerste stopp i Colombia - Cartagena.
Jack og Noah fra England i Panama, foer avreise til Colombia i seilbaat.

For aa komme til kolonibyen Cartagena - i foelge guideboka den vakreste i soeramerika - reiste vi gjennom andre smaragder. San Blas-oyene, midt ute i havet mellom Panama og Colombia saa slik ut:
Her kommer en oppsummering av syv dager i det mest uberoerte oysamfunnet i Karibien:

- Vaakne opp til et postkortparadis hver morgen. Hoppe uti vannet og forstaa at det ikke er et postkort i det man treffer den lunkne overflaten.
- Besoeke Kunafolket paa noen av de 365 oyene - urbefolkning som lever av kokosnoetter og fisk. Vi lot kokosnoettene vaere, for hver palme tilhoerer nemlig en Kuna og betyr inntekt og levebroed. Spise kunabroed, gi dem en dollar for hvert bilde man tar av dem (Kunaer som har reist til panama city og funnet seg selv paa postkort vet naa aa ta penger for aa stille opp paa bilder)
Fisking etter baracuda!


- Harpunfiske tropiske fisker til middag. Eller gjoere som Jack og Noah- fiske etter barakuda med min myggnetting.
- Rusle rundt paa en oede oy som man finner sitt eget navn paa og putte beina i et badekar av tropisk vann. Tenke at livet i et postkort er ganske aalreit.

- Gaa i land paa en annen oede oy og lage et baal av rester fra kokospalmer, og grille dagens fiskefangst sammen med et crazy seilerpar som brukte ti dager paa aa seile i trimaran fra Senegal i Afrika til Trinidad i Soeramerika.
- Gaa i land paa enda en oede oy og plukke sitroner og mango til lunsj.

- Drikke rom mens baaten vugger sakte i turkisblaatt hav og hoere paa andre seileres roeverhistorier fra reiser rundt hele verden.

- Forlate paradis og tygge i seg sjoesyketabletter. Motoren stansa midt utenfor Cartagena og maatte kjoeles ned i fire timer midt paa natta. Kapteinen hadde hetta fordi store fraktskip kjoerte inn og ut av havna, mens vi laa og vaka uten motor og med stadig fare for aa havne i vindstille omraader uten mulighet for aa komme oss unna fraktskipene...
Cartagena i Colombia i det fjerne. En del i motoren ble odelagt rett
foer vi kom fram, vi maatte ligge og vake i fire timer og prove og
unngaa store lasteskip foer delen kunne byttes og vi kunne kjoere
inn i havna.

- Proeve aa holde spyet inne etter 48 timer paa apent hav. Motorstans er ikke goy. Mitt forste moete med colombiansk jord var en gyngende opplevelse - siden en herlig opplevelse da jeg fikk dusje for foerste gang paa sju dager. JAAAAAAAA!!

Jeg har noen mer komfortable timer i moete. Hverken colombianske boelger, iskald buss-aircondition eller en gal bussjaafoer som nestenkrasjer med kokainlastebiler skal forstyrre nattesoevnen naa. God natt!