Svoemmetur blant de doede

Mens hoestvaeret stormer der hjemme (forhaapentligvis, hehe), svetter jeg meg videre gjennom skoledager og musikkvideoinspillinger her i Malaysia. Bortsett fra at tordenvaeret nesten ramler gjennom taket og ned i mitt master bedroom om natta fordi regntida er paa vei, er det fortsatt like klamt og varmt utafor vinduet, svoemmebassenget venter fortsatt paa at jeg skal hoppe nedi og kakkerlakkene kravler fortsatt rundt beina mine paa kjeokkengulvet om morran. Og jeg liker det.

For tida lager jeg forslag til dokumentarfilm, jeg skriver research paper om The Blair Witch Project og mykje anna. De beste forslagene til dokumentarfilm i klassen skal filmes. Mitt forslag er aa lage dokumentarfilm om hvor overtroiske folk her i malaysia er, for det er noe som virkelig har slaatt meg siden jeg kom hit. Paa hostellet jeg bodde paa de foerste to ukene var jentene overnervoese pga skumle moerke skygger paa rommet om natta, de hoerte fottrinn over hodene deres i en etasje som ikke fantes, og saa hoder svevende i lufta. Jeg for min del sov som en stein og verken hoerte eller saa noe av det de prata om.
Under min lille research-periode har jeg funnet de merkeligste ting i avisene. F eks et lotteridrap - dvs: en fyr som drepte en dame fordi han haapet paa stoerre sjanse til aa vinne i det lokale lotteriet. Litt spesielt forhold til tall disse malaysierne med andre ord.

I forigaars spilte jeg gotisk babe i musikkvideo for Massive Attacks "Teardrops". Det var noen studenter fra skolen som hadde det i skoleoppgave, og the caucasian girl sa gladelig ja. Oppgaven min var aa knuse et speil fordi jeg var saa graadig sinna paa meg selv, loepe rundt i en gang og se forvirra ut. I det hele tatt vaere ganske "lost" i denne forferdelige verden. Resultatet faar jeg i november, naar greia er ferdig redigert. Om det er julegavemateriale er vel heller tvilsomt, men den skal i alle fall sees en god del ganger foer jeg legger'n i skuffen.

I forrige uke var jeg hummer etter at jeg kom hjem fra en helg i Port Dickson. Jeg gikk under navnet Ida the Lobster i noen dager etterpaa, ettersom det var foerste gangen jeg var paa en strand siden jeg kom hit. Joanna fra Indonesia led samme skjebne (ikke alle her er ybermoerke og slipper unna solas ulumskheter), saa vi holdt sammen og var the lobster and the crab dagene derpaa. I Port Dickson spiste vi Steamboat, dvs: du faar servert et fat med fersk sjoemat, og saa maa du koke og steke det selv paa en liten grill foran deg. Og vi bada blant daudinger. Et par indiske jenter fortalte oss at inderne kastet asken fra doede slektninger ut paa stranda vi bada paa. Jaja. da vet vi i alle fall hva de svarte dingsene i vannet var. Haaper uansett jeg slipper aa faa en dau indisk familie paa nakken.