Den lille kinesiske maskin

Hvordan i huleste faar de det til? Det vil si, mer spesifikt - hvordan faar HAN det til? Det gjelder den lille kinesiske maskin. Gaar han paa ecstasy? Eller en eller annen rar liten kinesisk rot som gir han femten ganger saa mye energi som alle andre? Jeg har nevnt han foer, og nevner han igjen. Wee leong, klassens superhjerne som leverer femti siders prosjekter en uke paa forskudd og som skriver femten sider om hver rolle i narrative skript. Finnes slike overalt? Vel, til en viss grad. Men denne lille karen er nok saerlig et produkt av disiplin, disiplin, arbeid, disiplin og atter disiplin. Typisk kinesisk, har jeg og min islandske medsammensvorne funnet ut. Jeg mener, hvordan skal man ellers stikke seg ut i et land som har en femtedel av jordas befolkning, enn ved aa disiplinere seg halvt i hjael? Det er klart man blir maur av sanntno.

Grunnen til presentasjonen av denne karen, er dagens fremvisninger av dokumentarfilm. Jeg og Jerry har laget dokumentarfilm om transvestitter i Malaysia, og har jobba oss skvett i hjael de siste dagene. Filma paa homsebar (der jeg var eneste jente - det vil si, mer spesifikt: jente i den forstand at jeg ikke har operert paa pupper og innovertiss, slik som de andre "jentene" i lokalet), intervjua baade opererte og ikke opererte transvestitter, transvestitter som har blitt overfalt osv. Jeg har spist middag med falske pupper liggende en halvmeter unna tallerkenen hjemme hos jerry, gaatt paa jentedo med fnisende gutter i laarkort skjoert og sett paa Top Model season three nedlasta fra internet sammen med sju gutter som visste alle navnene paa vaar tids supermodeller (which one do you like the best? And why?).

Og har ikke for vane aa foele meg macho. Men det gjorde jeg til de grader sammen med dem. De har en egen evne til aa vaere saa feminine at selv den vaerste jaaledokka ville foele seg som en buskete kaell ved siden av.
Under produksjonen av dokumentarfilmen bar jeg i meg en konstant mistanke om hvilket kjoenn de nye personene jeg motte var mann eller dame. La meg si det saann: De er jaekla gode til aa skjule bulken i buksa.
Vi var litt av et par, Fee (gaar paa fashion design paa skolen og bestemte seg for to semestre siden for aa vaere jente i stedet) og jeg da vi traska rundt i kjoepesenteret i Kuala Lumpurs tvillingtaarn. En lang lys og en (ganske saa tydelig) mann med kjukt lag lipgloss og loesoyevipper - ikledd den muslimske festdrakten for KVINNER. Vi fikk noen blikk, for aa si det saann.

Etter aa ha redigert tre dager i strekk, knota meg frem paa Final Cut Pro ettersom dette var foerste gang jeg har aapna programmet, og sovet cirka 5 timer hver natt i gjennomsnitt den siste uka, var det i dag klart for presentasjon. Vi rakk ikke aa fullfoere alt saa bra som vi hadde lyst til, fordi lab'en var fullbooka og dama bak disken var sur som ei potte. Den kinesiske maskin hadde Adobe Premier hjemme, og jobba seg gjennom utallige timer i egen stue. Argh, argh, sier man da naar man har masser av mer aa gjoere og man faar beskjed om aa redigere enda mer paa prosjektet naar ferieuka er over.. Og den lille kinesiske maskin durer videre mot nye horisonter.

Det var dagens lille akk.

Suss og puss fra Macho(wo)man.