Tarzangirl i Tikal

Hoi!!

Da var det over tre aar siden sist jeg skrev paa denne sida. Denne gangen maatte jeg skifte om navnet paa bloggen, for Ida drar ikke oest lenger, men vest og soer - naermere bestemt Mellom-Amerika og Soer-Amerika!! Slutt paa duracellmennesker i osten, denne gangen er jeg paa tur blant folk som tar livet VELDIG mye mer med ro. Jeg erfarte "Mexican time" i sommer, og merker at livet gaar ganske rolig for seg i andre land i Mellom-Amerika ogsaa. Jeg har vaert mer opptatt av aa nyte turen enn aa sitte foran pc'en fram til naa, saa derfor kommer det foerste livstegnet nesten tre uker etter at jeg forlot gamlelandet. Men - here we go:

Turen startet i Guatemala City og Antigua, der vi var innom en dag for aa hilse paa vertsfamilien jeg og Mari skal bo hos naar vi returnerer fra vaar lille januar- og februarreise. I loepet av et par dager rakk vi aa bli bedt i Guatemalsk bryllup, nyte enorme burritos paa lokkisrestauranten, rusle rundt i Antiguas sjarmerende gater og royke vannpipe og hoere om kriminaliteten i nabobyen Guatemala City. En venn av Mari mista telefonen samme dag som vi traff han - da han stoppa paa roedt lys i Guatemala City. En fyr kom opp paa siden av bilen - pekte med en pistol mot ruta - og da var det bare aa levere fra seg mobilen. Enrique og kompisen hans fortalte ogsaa at hvis du har som maal aa drepe noen, er det bare aa slenge 350 dollar paa bordet, og saa fikser leiemordere den saken. De kjoerer ofte motorsykkel, har paa seg hette paa huet, saa knerter de vedkommende og saa raser de videre paa motorsykkelen sin. En av gutta sa at han sjeldent gikk med andre verdisaker enn ipoden paa gata i byen. Mye rart som foregaar i Guatemala City, blant annet finnes det en bar i den dodgy delen av byen som er for de litt spesielt interesserte: En bar drevet av en avdanka trailersjaafoer for trailersjaafoerer som er transvestitter. Alle bartenderne har downs syndrom. Vi har altsaa ikke SETT denne baren, men det frister jo litt aa vaere flue paa veggen..

Dykkerlapp og booze cruise

Etter et par dager i Antigua reiste vi til Utila i Honduras. En oy i Karibien der backpackere kommer fra hele verden for aa ta dykkerlappen. Det koster bare 250 dollar for "open water" som betyr at man kan dykke ned til 18 meter. Og det kan jeg naa! Flott aa dykke der, og veldig bra folk. Alton's Dive Shop hadde booze cruise paa fjorden, egen bar og brygge der det var fantastisk aa se solnedgangen.
Mitt foerste moete med undervannsverdenen var noe traumatisk, det foerste jeg gjorde var aa dra handa gjennom en brennmanet. Jeg har merker paa handa enda, to uker etterpaa. Det var en liten jaevel av en manet, som jeg banna masse til i vannet.

Aa seile som en superstjerne

Paa Utila ble vi blant annet kjent med en canadisk herremann ved navn John, som viste seg aa vaere en kloepper paa aa arrangere og fikse. Han fiksa en captain ved navn Hank - som sa seg villig til aa ta oss til Caye Caulker i Belize for 250 dollar per person. Fire netter paa en seilbaat i Karibien, inkludert fantastiske stopp underveis var en saa bra deal at Mari, jeg og tre andre kasta oss paa. Det var en vidunderlig tur - blant annet innom Glover's Reef som er kaara til et av verdens beste dykkesteder. En ensom liten koralloy med aatte innbyggere , hengekoyer og iguaner. Vi dykka med havskilpadder, morene aal, rokker og masse annet.

Captain Hank har seilt i omraadet i nesten 20 aar. Baaten hans har hatt superstjerner som Gwyneth Paltrow og Ben Affleck ombord. Gwyneth ble satt av paa en oede oy i Belize for aa skrive en artikkel for Marie Caire - om hvordan det var aa overleve paa ris, bananer og selvjaktet fisk i tre dager. Det var Captain Hank som laerte henne de viktigste overlevelsestriksa foer hun gikk i land - filmstjernen som da var 23 aar og som akkurat hadde faatt en Golden Globe. Det var bilder av henne og Ben i albumet til baaten - arm i arm med Captain Hank.





























Captain Hanky Panky

Han er verdt enda et lite avsnitt. Captain Hank har vaert innom ti av verdens religioner, har landa paa buddisme. Han er 61, men har som plan aa seile jorda rundt paa femti dager innen fem aar i en baat han har planer om aa lage. Han har en mentalt sjuk, norsk eks-kone i Guatemala, to kjaerester paa rundt 20 aar i Honduras og kan snakke som Donald Duck. En merkelig livsnyter, som lagde verdens beste rekekebabs.





















Horehus paa Caye Caulker

Saa saa vi farvel til Hank og to av crewet paa baaten, og slo oss ned paa ferieoya Caye Caulker i Belize. CHILL er ordet for denne oya, her er det bare aa legge klokka hjemme. Foerste kvelden la vi merke til at det var real fest i nabohuset - men vi orka ikke dra ut. Noen dager etter fikk vi vite at det var oyas horehus vi bodde ved siden av. Kanskje like greit at vi droppa aa gaa paa det vi trodde var den lokale puben foerste kvelden.. Oh God - her blir det mye oppramsing, jeg tar det kjapt for det er jaggu mye som har skjedd paa tre uker. Jeg hopper rett og slett til at vi reiste videre til Guatemala. Her bor vi naa, midt blant froskekvekk i jungelen utenfor Tikal. Stod opp klokka halv fem imorges for aa se soloppgangen paa Tikal, som er et av Mayaenes flotteste gamle byer i Guatemala. I oerska loep vi oss innover jungelen etter en gjeng tyskere for aa finne Tempel nr fire - der vi fikk se soloppgangen over jungelen og alle templene. Breathtaking!! Mari og jeg templa oss gjennom hele dagen, til jeg fikk panikkangst paa vei opp til et jaevlig bratt tempel. Tretrappetrinn rett mot himmelen, jeg med baktung veske og en litt for stor hang til aa se ned, fikk noia da vinden suste rundt oera mine i 50 meters hoyde. Fikk roa nerva paa toppen, og klatra meg ned med gele i beina. Puh.

Vel nede blant frosker, mygg og firfisler er vi naa klare for enda mer jungel. Imorgen pakker vi sekken og stikker soerover til Lanquin. Elva som renner i fjellandskapet her danner smaa, varme vannkulper man kan bade i. Og det skal viiiii!!!! Herregud, naa maa Ida Dahlback sette en strek for BOKA hun naa er i ferd med aa rable ned. Forhaapentligvis rekker jeg aa skrive litt oftere og litt mindre for hver gang framover! Haaper alle har det fint der hjemme. Den som vil, send meg mail paa ida.titlestad@gmail.com. :)


Da er det bare aa ta paa seg hodelykta og begi seg opp til bungalowen. Haaper myggnettingen holder firfislene ute i natt ogsaa. Vi sover nemlig uten vinduer, bare med et straatak over huet. Bare den lokale hanen kunne slutte aa vaere tidsforvirra og gale klokka tre om natta saa hadde alt vaert flotters, for det er rett og slett ganske fantastisk aa sovne til jungellyder :)