Valentinerdag med syntesizersalmer i Guatemalsk bryllup

"Chhcheeesoooss!" jallet det fra presten der oppe ved altertavla. Uvitende om at det satt en norsk jente paa benkeradene forbedret han mitt vokabular av bryllupsspansk - med ord som "Señor" (Gud), "matrimonia" (giftemaal) og Jesus (det kunne jeg vel strengt tatt fra foer, men med en litt annen uttale). Folk rundt meg nikket til presten mens han ba en boenn for brudeparet. Saa stilnet boennen et lite oyeblikk, foer laaten av syntesizer slo mot kirkeveggene. Syntesizersalmer stroemmet ut av det lille elektriske instrumentet, mens folk sang av full hals paa spansk. Orgelbruset var det visst ingen som savnet - bortsett fra meg og Mari. Vi holdt
latteren inne med et skjevt lite smil til hverandre.

Det var en stor dag for far Jose, faren i vertsfamilien vi bor hos. Her i Guatemala bor doettrene oftest hjemme til de gifter seg. Datteren bodde i huset helt fram til gaarsdagens bryllup. Far gestikulerte nervoest dagen foer bryllupet og sa med en blanding av henrykthet og forferdelse "PUH! Jeg vet ikke hvorfor, jeg er bare SAAAAA nervoes!!! PUH". Et doegn etter gikk den samme mannen stolt opp midtgangen i den gamle kirken i Antigua med et stort smil om munnen.

Etter lange tirader med spansk gudfryktighet under kirketaket ga presten en formaning som vi nordmenn ikke skjoente - for plutselig snudde alle gjestene seg mot hverandre og begynte aa klemme aa kysse. Mari, jeg og Erin og Jordan (de bor ogsaa hos vertsfamilien og var ogsaa invitert) saa ut som om vi hadde sett CHEESSOSS stige ned fra altertavla. Litt forfjamsa tok vi oss til aa hilse/klemme paa de rundt oss. Vi maatte jo tross alt vaere hoeflige paa den store dagen.
Klem til alle fra brudeparet ved utgangen.


Bryllup i tights og ullgenser

Jeg har nevnt at jeg ikke hadde med stort annet enn strandklaer og andre praktiske tingester paa denne turen - det gjaldt da ogsaa i forhold til bryllupsklaer. Jeg hadde ingen gallakjole, heller ingen hoyhelte sko. Jeg vet ikke helt hva jeg og Mari saa ut som da vi dro avgaarde til kirken. Halv seks ga vi opp - gikk i det vi hadde, for vi ble bare ikke kledd for bryllup uansett hva vi dro opp av sekken. Jeg endte opp med en hvit strandkjole, ballerinasko (havaianas ble litt for droyt for et bryllup), tights Jeg er kledd for bryllup i ullgenser og skjerf.


(hadde aldri trodd jeg skulle gaa i tights i bryllup i mitt liv men Antigua er kaldt om kvelden, og jeg ville IKKE gaa i joggebukse!!), lange oeredobber (det var det naermeste jeg kom de andre damene naar det gjaldt pynting i det bryllupet) og paa toppen av det hele - ULLGENSER. Herlig. Jeg folte meg som jeg var klar for aa gaa paa stranda og grille marsmellows i ullgensern og tightsen min. Vel, paa med roed leppestift og ta paa seg et stort glis, og late som man er langveisfarende (sant nok) og at vi ikke visste om kleskoden for bryllup i Guatemala.

Ballando med plastikkhatter

I en bakhage full av lys fortsatte festen. Det var langt mer ballandofakter enn i norske bryllup. Da maten var fortaert kasta alle seg over det lille dansegulvet, tok plasthatter paa hodet og lange ballonger i henda og dansa merengue. Vi "utlendingene" som bor hos vertsfamilien satt paa et bord med hvit duk, og folte at vi var i en film. Midt inne i et virvar av lykkelig familie, god mat og et straalende brudepar satt vi - en litt surrealistisk foelelse. Det var den viktigste dagen i brudeparets liv - et brudepar vi aldri hadde moett foer. Da vi hadde faatt nok av syntesizermerengue og familiemedlemmer i plastikkhatter tok vi snippveska og takket for oss. Saa kloep vi oss litt i armen og tok oss en oel i sentrum av Antigua.

I dag tar jeg soendagsturen til Guatemala City. Det er den byen i Latinamerika med mest kriminalitet (rundt 300 ran om dagen). Vi drar for aa besoeke en venn som bor der og som skal geleide oss velberga gjennom helvetesilden. Uten pass og andre verdisaker vel og merke :)

Ha en fin soendag allihopa!